VIRKELIGHETSFANTASIER av Jonas M.N. Sørensen.

Anmeldelse på: www.barokkminimalist.com.

STATENS KUNSTAKADEMI: AVGANGSUTSTILLINGEN 2002. Stenersenmuseet, 25. mai –- 23. juni 2002

VIRKELIGHETSFANTASIER
av Jonas M.N. Sørensen.

I de sedvanlige overfylte avgangssutstillingsarialene for akademielevene fant jeg en installasjon på Stenersen-museet som satte tankene i bevegelse. Det står for meg at hensikten med kunstverket dermed skulle nærme seg sin realisering, og jeg tenkte at det kunne være bryet verd å dvele litt ved nettopp denne installasjonen. Arne Borgan, også kjent for sine musikalske bidrag, senest på Blå 29.mai (sjekk ut ny cd om hjørnet på www.armactivities.com), har på et areal på omtrent 3 x 4 m bygget opp noe som lar seg betrakte som virkeliggjøring av noe i retning av en visjon etter hva jeg kan forstå. Tabloid uttrykt kunne man få inntrykk av å stå ovenfor sinnbildet av noen tegneseriefigurers robinsonekspedisjon. Borgan har gitt installasjonen navnet “The Comic Book Backfire Project (™). Beautiful Creatures 2002. Part two. Roadmaps for the creatures within”.

Rundt et gulv som er påmalt en stor blink eller åreringene av et tre og et sirkulært kart av en tenkt verdensdel, eller et tenkt øy-landskap – jeg kaller det “tenkt” for jeg dro ikke kjensel på landskapet fra noe kart jeg har sett før – er det satt opp to buede vegger. De er begge hvite på forsiden og har rødmalte baksider med et flammemønster nederst. Veggene består av fire flater som kan være smale dører, for de er hengslet sammen med dørhengsler. Vegggene utgjør to buer rundt det sirkulære kartet og blinken som befinner seg litt lenger unna veggene. På det ene veggen er det projisert opp et grovkornet fotografi av en ung kvinne på en gammel damesykkel som over merkelig nok har en flyveøgle svevende. Selve projektoren står foran på gulvet, utenfor det sirkulære kartet. Den unge kvinnen ser smilende mot både kartet, projektoren og den som betrakter installasjonen. På den andre veggen er det avbildet et landskap som består av vulkanske kratere i grått, sort og hvitt, og bak de to buede veggene er det strødd små gummiringer i forskjellige størrelser.De to buede veggene omslutter ikke hele kartet, men åpner opp to spalter, og den ene spalten utgjør hele forgrunnen av installasjonen, og det er her vi finner blinken eller årringene fra et tre malt på gulvet. I den andre spalten, som dermed blir bakgrunnen, har Borgan på toppen av en hvit firkantet søyle plassert et dyr som kunne komme fra en fabel – for det har en snabel og kroppen til et hesteaktig hovdyr. Over fabeldyret henger et rødt bilde av et annet og mer tegneserieaktig dyr. Kartet, søylen og projektoren er omsluttet av en tykk, takkete, rød stripe som er malt på gulvet. Kartet på gulvet består av en stor øy og mange mindre øyer, og på den store øya er det plassert to triumfbue-modeller. Dessuten finnes det tre kasser; en rød, en blå og en gul, på gulvet i utkanten av kartet. Titter man inn i kassene kan man se tre bilder som ligner litt på kraterlandskapet på den ene veggen rundt kartet; de fikk meg til å betrakte kraterlandskapet på nytt, og det var som om landskapet nå virket tristere. I den gule boksen er selve kraterlanskapet brukt som underlag for noen underlige hvite krøller, ikke ulikt de sandormene etterlater seg på sandbunnen i sjøen. Også den røde boksen ga meg assosiasjoner til kraterlandskapet, men det gjorde ikke den blå, for inne i den var det bilde av mange nøkkelhull og noen objekteter som kunne høre hjemme i mekanisk industri.

På utsiden av det området av installasjonen som jeg vil kalle et podium, og som utgjøres av kartet, blinken og de to buede veggene, finnes det to plater som er båret oppe av noen planker. De bæres oppe slik at platene peker skrått ned mot tegningen av årringene i et tre – som kanskje heller er ment å være en blink som jeg allerede har vært inne på. De to platene utgjør et av installasjonens hjørner, og befinner seg utenfor kartet, de to buede veggene og søylen med fabeldyret med en snabel, for til forskjell fra disse er ikke de to platene og heller ikke blinken rammet inn av en takkete, brede, røde stripe som Borgan har malt som et omriss rundt kartet, projektoren og søylen. Platene ser ut som gresssletter i et bakkete og litt steinete landskap som kunne vært bygget opp rundt en modelljernbane, og bak platene er det stablet en pyramide av små trekasser. Bak den veggen som har bildet av jenta på sykkelen og flygeøgla projisert på deg står det en reise-TV og skurrer, og foran reise-TV’n er det plassert en transparent sylinder som har påmalt et mønster som minner om kraterlandskapet som er avbildet på den ene veggen. Til sist er det i fronten av hele installasjonen tre bilder av tre figurer som kunne passet i en tegneserie. Den ene av dem er en and og anda er malt på en blå flate. Ved siden av anda står det en ugle, en gris og en ape, de er malt på tynne pleksiglassplater. Ingen av dem førte tankene i retning av det sedvanlige vennligheten man finner f.eks. i Walt Disneys figurer, og det gjør installasjonen mer interessant; for Borgans tegneseriefigurer syntes verken videre yndige eller fylt med gode hensikter.

Hele installasjonen kunne virke som realiseringen av en drøm, som en virkeliggjort fantasi, eller kanskje en måte å dagdrømme på. Triumfbuene på kartet er en iøynefallende del av installasjonen, og fikk meg til å spekulere over om det er tegneseriefigurene som triumferer – og om det er slik, over hva? Installasjonen får meg til å tenke på PC-spillet “Civilizations” som gikk sin seiersgang over mang en PC-skjerm for noen år siden. Både kartet, tegneseriefiigurene og platene med lanskapsmodellene som kunne tilhørt en modelljernbane leder tankene mot en verden som denne. Men det er vanskeligere å plassere kraterlandskapet og TV’n, og ikke minst projektoren og den unge kvinnen på de gamle sykkelen i denne PC-spill-assosiasjonen. For i disse elementene synes det ikke som det er noe byggende, konstruerende, ingen entreprenør-ånd som har kommet til uttrykk, derimot synes bildene, eller rettere; avbildningene av både kraterlandskapet og den unge kvinnen – og forsåvidt også den malplasserte flygeøglen – å ha noe tilbakeskuende i seg, som var de erindringer, og de andre elementene er slik jeg opplevde installasjonen fri for en slik tilbakeskuen.

Borgan kaller installasjonen “Roadmaps for the creatures within”, og dette er altså del to av hele “The Comic Book Backfire Project (™). Beautiful Creatures 2002”. Fra prosjektets første del har det kommet med to fotografier av noen tegneseriefigurer og et landskap i utstillingskatalogen, og den første delen av prosjektet har fått navet “The great escape”. Derfor kan det kanskje, men bare kanskje, være slik at tegneseriefigurene i installasjonen i kjelleren på Stenersenmuseet ikke er på innsiden av et menneske slik en visjon er, men ganske enkelt på innsiden av landskapet på kartet. Med “Roadmaps for the creatures within” kunne man jo uten videre tenke seg at ordet “within” henviste til at noen smådjevler, i dette tilfellet Borgans ikke fullt så sympatisk utseende tegneseriefigurer, kunne ta plass inne i et menneskene, og at “within” viste til menneskenes indre. Jeg tror ikke installasjonen er så enkel å lese som dette. Med “escape” i tittelen fra prosjektets første del gis man inntrykk av at tegneseriefigurene har forflyttet seg fra et sted til et annet, og at de ved forflytningen har unsluppet. Slik kan “within” bety innsiden av den verdenen som dyrene har lykkes i å flykte til, og som de kanhende har hatt nok triumfer i til å finne det rimelig å reise to triumfbuer.

Copyright © Stine Beate Schwebs, Lene Auestad, Jonas M.N. Sørensen, Aud-Kristin Kongsbro Haldorsen (tekst),
BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing 2002
BAROKKMINIMALIST
Årg. 1, nr 10 (sommer 2002)